Bloggen flyttes

Hei, følg meg på min nye blogg her: http://naturvernforbundet.no/lars/

Fullt i drivhuset

I juni ble 3215 temperaturrekorder brutt eller tangert rundt om i USA. Måneden før, mai var den varmeste mai som noen gang er målt på den nordlige halvkule. Ikke nok med det. Det var også den 327. måneden på rad hvor temperaturen på hele kloden var høyere enn gjennomsnittet for det 20. århundre.

Framstående klimaforskere har den senere tiden gått langt i å si at tørken de nå opplever i USA og mye av ekstremværet vi har hatt de siste årene, mest sannsynlig skyldes menneskeskapte klimaendringer. NASA-forskeren James Hansen har offentliggjort ny statistisk analyse som viser at risikoen for ekstrem tørke har økt voldsomt de siste tiårene. Mens risikoen for ekstremt varmt sommervær var 1 til 300 i perioden 1950 – 1980, er den 1 til 10 nå, sier han i sin rapport.

For en kort stund fikk vi føle ekstremværet her hjemme også. Noen timer med ekstrem nedbør i Buskerud har gjort skade for minst 150 millioner. I snitt 80.000 kroner på hver familie som ble rammet. Tapet av avlinger og ødelagte veier som en følge av flommen i indre Troms i midten av juli er beregnet å koste 70 millioner.

Tørken i USA er alvorlig for matvaresituasjonen. Bestemora mi, som brukte nesten halvparten av familiens budsjett på mat ville nok merket prisøkningen som kommer, men ikke vi som bruker en tiendedel av inntekta på mat. Men, for de milliardene på kloden som bruker det meste av sine penger på mat er prisøkningen katastrofal.

565 milliarder tonn CO2 er det forskere anslår at vi kan slippe ut fram mot midten av dette århundret, og fortsatt ha en stor sjans for å holde temperaturøkningen på under to grader i forhold til før industrielt nivå. (Stor sjans betyr her fire av fem – altså litt dårligere odds enn vi har ved å spille russisk rulett med en seksløper.)

Vi får ingen gratis hjelp fra verdensøkonomien. Selv i 2009, under høyden av finanskrisa, slapp vi ut mer CO2 til atmosfæren enn noen gang før. I mai offentliggjorde det Internasjonale Energibyrået (IEA) statistikk som viste at utslippene i 2011 var 3,2 prosent høyere enn de var året før. Vokser utslippene i samme hastighet framover vil karbonbudsjettet på 565 mrd tonn CO2 være brukt opp i løpet av 16 år. Omtrent på den tiden da dagens barnehagebarn er ferdig med videregående.
2795 mrd tonn er et tall som er fem ganger høyere enn det vi kan tillate oss å slippe ut innen 2050. Det er all den CO2en som ligger i de kjente og utvinnbare kull, olje og gassressursene rundt om på kloden.

Tenk på to graders målet som promillegrensa på veiene. 565 mrd tonn er hvor mange øl du kan ta, la oss si det tilsvarer en øl og fortsatt kjøre lovlig, ei stund etter. Og de 2795 mrd tonnene? Det er sixpacken oljeindustrien allerede har på bordet, nærmest åpna og klare til å drikke fra.
Vi har fem ganger så mye kull, olje og gass, ferdig oppdaga, klart til utvinning, som forskerne mener det er trygt å ta opp. 80 prosent av de reservene må holdes unna, nede under sjøbunnen og i reservoarene på land.

Og det er da, midt oppe i denne virkeligheten vår egen olje- og energiminister lanserer «det nye grønne» i avisa Nationen. Norsk offentlighet har visst misforstått hva som er grønt og svart i miljøpolitikken. Den nye fargelæren gjør det forsvarlig med rekordmange tildelinger av nye områder til oljeindustrien. Den gjør det forsvarlig med fortsatt høye utslipp. Skulle mange ganger ønska det faktisk var så enkelt. Ta litt grønnmaling på Statoil, og vips, klimaproblemet er løst.

Miljøgifter i matfatet

Tidlig om morgenen, fjorden ligger blikkstille. Jeg er på Hitra. Her har jeg vært hver sommer siden jeg ble født.

Morgenkaffen er unnagjort, støvlene og redningsvesten kommet på og jeg går ned mot båten for å trekke garnene vi satt i går kveld. Håpet er at middagen i dag, pluss litt fisk som kan spises til vinteren, har satt seg i garnet.

Nede i fjæra kretser måsen rundt oss. Han vet hva som venter. Når vi kommer inn igjen, sitter han klar til å innta dagens første festmåltid. Uten måsen ville fjæra sett ut som det rene slaktehuset. Pappa sier det hver gang vi kommer nedi fjæra, måsen er vår viktigste renholdsarbeider.

Vi kommer oss opp i båten og kjører utover. Etter noen minutter ser vi bare toppen av garnblåsa. Det lover godt. Båten kjøres inn til svabergene for å løsne tauet. Meter for meter dras tauet om bord, garnet kommer nærmere. Blinker det ikke der nede? Jovisst, en fin, feit sildestim har gått inn i garnet. Men det samme har selen. Den kom seg lett ut igjen, med kjeften full av sild. Det ser vi av det store runde hullet den har laget. Heldigvis har den latt en del være igjen til oss. Middagen er berga.

Når garnet og fangsten er om bord kjører vi tilbake. Måsene flakser over hodene på oss. Varslet har gått oppe i heia om at de må samles i fjæra for et festmåltid. Vel inne er det å rense garnet og sløye fisken. Når vi er ferdige setter vi agn på lina og setter den ut. Det er tid for nye håp.

Men under overflaten lurer flere farer som truer håpet. Selen som ødela garnet vårt er ikke det største problemet. Forurensning fra årtier med ukontrollerte utslipp er en langt større trussel mot vårt felles matfat langs kysten. 359 steder langs norskekysten kan være så forurenset at de er en trussel mot natur og helse. Dette viser en undersøkelse Naturvernforbundet har gjennomført. Selv etter to tiår med utslippskutt og opprydning i deponier og forurenset sjøbunn, fortsetter en rekke miljøgifter å skade kystnaturen.

100 steder er så alvorlig forurenset at det trengs tiltak nå og på 259 steder er mistanken sterk om alvorlig forurensning. Ett av fire steder med alvorlig forurensning langs kysten er ved skipsverft. Mens industrien startet opprydningen på 1990 tallet har mange verft latt synder ligge.

Undersøkelser som er gjort viser at miljøgiftene skader alt fra børstemarken til de større sjøpattedyrene og sjøfuglene. Ved hele tretti norske havner, fjorder og innsjøer har Mattilsynet anbefalt oss å ikke spise alle delikatessene vi kan hente opp fra sjøen. De er proppfulle av saker vi ikke ønsker inn i kroppen. Mange av miljøgiftene har hormonhermende virkninger, noe som kan skape kjønnsforstyrrelser og redusere reproduksjonsevnen.

Bevilgningene til opprydning av gamle miljøgifter er mer enn halvert de siste årene. I statsbudsjettet for 2010 var det satt av 153 millioner til opprydning i forurenset jord og sjøbunn. I fjor var bevilgningene redusert til 83 millioner, og videre ned til 65 millioner for inneværende år.

I stedet for nye nedskjæringer må midlene til opprydning øke, hvis ikke vil det ta mange år før matfatet har blitt så reint at vi fritt kan spise av det.

Tilbake i fjæra går tankene igjen til måsen, han som rydder i fjæra etter oss. Takken han får fra oss mennesker for renholdsarbeidet han gjør, er stadig høyere doser miljøgifter i kroppen.

217 fremmede arter truer norsk natur

Norsk svarteliste 2012 om fremmede arter ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den gir en god oversikt over fremmede arter som ikke finnes opprinnelig i vår natur, men som er flyttet hit av mennesker. De 217 artene som utgjør en svært høy eller høy risiko, må bekjempes.

På global basis er fremmede arter vurdert som en av de største truslene mot stedegen natur og mot økosystemene. 217 slike arter utgjør i følge Artsdatabanken en stor trussel mot økosystemer og naturmangfoldet i Norge. Andre fremmede arter er relativt harmløse. Det må settes inn offensive tiltak for å utrydde eller begrense disse artenes ødeleggende utbredelse. Noen av de verste er harlekinmarihøne, brunskogsnegl, kongekrabbe, ullhåndskrabbe, signalkreps, lupin, edelgran, europalerk, platanlønn, mink, kjempebjørnekjeks og sitkagran.

Alle søknader om utplanting av sitkagran må avslås!
1. juli trer nye forskrifter om utplanting av utenlandske treslag i kraft. Forskriftene inneholder ikke noe forbud, men krever at de som ønsker å plante ut slike treslag til skogbruksformål må få tillatelse fra Fylkesmannen. Vi mener det burde vært innført et totalforbud mot utplanting av fremmede treslag.Når det ikke kom, må myndighetene i alle fall avslå alle søknader om å plante ut sitkagran. I tillegg må eksisterende sitkagranplantasjer hogges ned før de påfører norsk natur alt for stor skade.

Sitkagran er en art som skogbruket langs hele norskekysten presser på for å benytte til økt skogplanting. Artsdatabankens solide, kunnskapsbaserte risikovurdering tilsier at dette må unngås.På global basis er fremmede arter vurdert som en av de største truslene mot stedegen natur og mot økosystemene. 217 slike arter utgjør i følge Artsdatabanken en stor trussel mot økosystemer og naturmangfoldet i Norge. Andre fremmede arter er relativt harmløse.

Noen av de verste er harlekinmarihøne, brunskogsnegl, kongekrabbe, ullhåndskrabbe, signalkreps, lupin, edelgran, europalerk, platanlønn, mink, kjempebjørnekjeks og sitkagran.

Steg i riktig retning

Naturvernforbundet er glade for at det ble enighet om et klimaforlik på Stortinget i dag. Forliket tar klimapolitikken noen skritt i riktig retning. Økt satsing på kollektivtrafikk og jernbane gjør at det blir lettere å velge trikk, buss og tog framfor bil.

Klimaforliket er en grunnplanke, nå vil vijobbe for å få på plass flere tiltak slik at kuttene blir enda større i årene framover.

Forliket lover blant annet økt satsing på energieffektivisering. Det skal settes mål for energieffektiviseringen i bygg og det skal komme bedre støtteordninger. Økt satsing på energieffektivisering er et av de viktigste klimatiltakene.

Vi kan spare over 10 TWh i norske bygg. Bedre støtteordninger gjør at familier nå kan få støtte til å gjennomføre tiltak som redusere deres energiforbruk. Etterisolering og utskifting av gamle vinduer er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Oljefyring blir med forliket forbudt fra 2020 og skal være borte fra statlige bygg innen 2018. Naturvernforbundet har lenge jobba mot oljefyring, forbudet er en stor seier.

Etter bruddet i klimaforhandlingene forrige uke samla over 80 organisasjoner og enkeltpersoner seg om et opprop som ba politikerne sette seg ned igjen for å bli enige om et ambisiøst forlik.

Oppropet og den fantastiske mobiliseringen for å få et forlik har hatt stor betydning. Enigheten i dag viser at vårt arbeid nytter.

Klimaet er viktigere enn partihensyn

Regjeringen og opposisjonen må legge alle partitaktiske hensyn til side og sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen for å bli enige om et nytt og ambisiøst klimaforlik.

Hvis ikke havner vi i en fortvilt situasjon hvor det ikke blir et solid flertall for svært viktige klimatiltak som økt satsing på kollektivtrafikk, rask utbygging av dobbeltsporet jernbane på Østlandsområdet og ikke minst kraftig satsing på energieffektivisering.

De alle fleste partiene på Stortinget er enige i at klimatrusselen er verdens alvorligste utfordring. Da må de klare å bli enige om utslippskuttene her hjemme uten å først og fremst tenke på hva som tjener deres parti.

Opposisjonen har i følge mediene lagt fram flere forslag som gjør utslippskuttene større enn Klimameldingen la opp til. Samtidig er det viktige prinsipper i regjeringens klimamelding som må beholdes, som for eksempel at økt satsing på kollektivtrafikk må følges opp med tiltak som begrenser biltrafikken i de store byene. Vi håper veldig partiene setter seg ned ved forhandlingsbordet igjen i løpet av helgen og viser reell vilje til forhandlinger.

Fra jord til bord (der vi bor)

I framtida må både du og jeg og gulrøttene våre reise mindre. Transportkostnadene må opp og klimautslippene ned. Da må hverdagsmenyen bestemmes av naturen rundt oss.

Ja da, vi kan helt sikkert få billigere mat ved å legge ned norsk landbruk og importere det vi trenger. Men det blir et matfat tilpasset den frie konkurranse, og ikke den naturen vi lever i.

I fjor høst satte Naturvernforbundets lokallagsleder i Kristiansand seg fore å spise Sørlandet i en måned. Maten hun serverte seg selv og familien skulle komme fra bønder og fiskere i Agderfylkene.

Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat. Men som Marte skrev i bloggen sin: Herfra kunne det bare gå oppover. Neste dag var det fiskebrygga i Kristiansand som fikk besøk. Her var det fantastiske råvarer fra havområdene utenfor Sørlandskysten. Middagen ble røyka torsk med eggesmør, brekkbønner, potet og gulrot.

Hver dag blogget Marte om sin jakt på kortreist mat. Siden det ikke lages sukker i Agder kom hun i kontakt med en bonde i Flekkefjord som solgte økologisk honning. Alt hun spiste var ikke økologisk, men det var heller ikke blitt frakta halve jordkloden rundt før det havnet på middagsbordet hos Marte.

Ingen regel uten unntak. Derfor hadde Marte tre unntaksregler i prosjektet. Hun kjøpte salt, det tok for lang tid å koke sitt eget. Til grøten ville hun ha kanel. Grøt uten er kjedelig. Tilslutt vil hun ikke bare leve på smør, men ha et variert fett tilbud, så matolje ble også kjøpt.

Og selvsagt kommer vi til å handle mat med store deler av verden i framtiden også. Det har vi alltid gjort. Bytta fisk mot mel og salt. Vi hadde noe som andre ikke hadde og de ga oss noe vi ikke hadde så lett for å lage. I dag bytter vi stort sett kjeks mot kjeks. Og som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Herman Daily sa: Hvorfor bytter vi ikke bare oppskrift?

Nå er Marte i gang med å spise Sørlandet igjen. Om våren er utfordringene litt større enn om høsten, men foreløpig går det bra takket være de mange bøndene og fiskerne som fortsatt klorer seg fast på Sørlandet.

Smaken av Norge er noe av det jeg liker best når jeg reiser rundt i landet. På Glåmos i påska vil jeg ikke ha kyst-torsk fra Sørlandet, eller hvalbiff fra Skrova. Da vil jeg ha røyka sik fra Femunden, skjørost fra Røroskua og tørka reinsdyrkjøtt fra vidda. Påskeeggene legger hønene på Røros for meg. Alt “I takt med naturen” som er Rørosmeieriets slagord. Er jeg på Voss derimot tar jeg gjerne imot et sauhau og noe hjemmelaga øl.

I tillegg til å spise mer av våre lokalsamfunn og vårt land må vi spise med årstidene, det naturen gir oss der og da. For hvor blir det av gleden over nypoteten med rømme og spekeflesk, når du kan få nypotet fra sør Europa på Rema 1000 hele året?

Fersk mango i butikken i Norge hver eneste dag er ingen menneskerett, men definitivt noe vi skal unne oss av og til.

Så til den evinnelige klaginga på at norsk mat er så dyr. Mens min bestemor brukte 40 prosent av familiebudsjettet på mat bruker jeg 11-12 prosent. Og det er ikke fordi jeg spiser mindre. Sannsynligvis spiser jeg både mer og bedre, og på toppen av det hele kaster jeg mer mat enn hu gjorde. Og hvordan i all verden har vi råd til å kaste 300.000 tonn fullt spiselig mat hvert eneste år om den er så dyr?

Nei, takk til norske bønder. Dere gir oss god mat på våre fat.

Fortsatt gift i norske fjorder

Trondheim, Drammen, Grenland, Stavanger og Ålesund er noen av de av de stedene hvor arbeidet med å fjerne miljøgiftene fra sjøbunnen i havneområdet kan bli kraftig forsinket som en følge av regjeringens forslag til revidert statsbudsjett.

Miljøgiftene på bunnen av norske fjorder og havner forurenser vårt felles matfat og må fjernes så raskt som mulig. Derfor må bevilgningene økes, ikke reduseres.

I 2010 ble det bevilget 157 millioner til opprydning av miljøgifter i sedimenter, forurenset jord blant annet i barnehager. I 2011 ble bevilgningen redusert til 83,5 mill og i 2012 til 65 millioner kroner. I revidert budsjett foreslås ingen endringer. Naturvernforbundet anslår at det trengs 400 millioner kroner årlig for å få til en tilfredsstillende opprydding.

Etter store kutt i midlene og advarslene Klima- og forurensningsdirektoratet kom med i fjor om store forsinkelser om ikke bevilgningene økte igjen, regnet vi nå med økt innsats for å rydde opp i tidligere tiders miljøgiftforurensning.

Så lenge miljøgiftene fortsatt er på sjøbunnen vil de spres og tas opp i næringskjeden. Flere steder vil det fortsatt måtte advares mot å spise sjømat fra disse områdene. Miljøgifter i havet tas opp i næringskjeden og kan forårsake store problemer for både mennesker og dyr. Dersom bevilgningene ikke økes, vil det helt klart bryte med Stortingets mål om at miljøgifter skal være under kontroll innen 2020.

Rapport fra fuglebrettet

I helga hadde vi to visninger. Først var det en svart og hvit fluesnapper som tittet inn i den ene fuglekassen vi har hengt opp. Morgenen etter var det en kjøttmeis som besiktiget boligen. En liten granmeis fløy også rundt og viste sin interesse. Fluesnapperen var da på visning i den andre fuglekassen. Kanskje fløy han fra kasse til kasse for å se om noen andre hadde gjort jobben for han, slik han ofte gjør. Han vil jo helst komme til dekket bord etter den lange reisen fra Afrika.

Gjennom hele vinteren har småfuglene underholdt oss stort på matbrettet. Granmeis, toppmeis, kjøttmeis, blåmeis og et dompap par har hver morgen kommet for å få frø. Villfuglfrø som det står på posen fra butikken. Skulle passe bra til de ville fuglene i skogen.

Det viste seg at villfuglfrøene passa bra for den lille skogsmusa som har holdt til under verandaen vår også. I vinter kunne vi se den pile opp langs bjørkestammen og ut på matbrettet, fylle kjevene og så ned igjen. Etter hvert kom det et ekorn på besøk også. Hver morgen klokken fem over ti gjennom hele vinterferien kom det. Spiste frøene som hadde ramla ned på verandaen og var ikke det nok, noe det ofte ikke var, klatra det opp på brettet det også.

Merkelig nok forsvant skogsmusa noen dager etter at ekornet hadde kommet. Jeg har ekornet mistenkt for å ha spist mer enn bare frøene på brettet. Utfordringen nå blir å hindre ekornet i å bryte seg inn hos de som slår til på tilbudet om en bolig for våren og sommeren. Ekornet er søtt, men samtidig en ulv i fåreklær. Det er ikke like enkelt alltid å skulle forklare ungene om naturens harde brutaliteter.

Som den gangen da ei lita linerle satt og speilet seg i sidespeilet på bilen som stod parkert. Med ett kom en hønsehauk styrtende ned fra himmelen og borte var linerla.

Selv om det kan virke brutalt der og da gir kanskje bruddene på loven fra Hakkebakkeskogen om at man ikke skulle spise hverandre, ungene en innsikt de bare har godt av. Kanskje skjønner de lettere at også vi mennesker lever av naturen og det den har å by på. Ikke bare i form av opplevelser, men også mat, klær, medisiner, byggematerialer, reint vann og mye annet kommer fra naturen.

Mangfoldet og samspillet i naturen er vårt livsgrunnlag og vår livsforsikring, selv om samspillet til tider kan være svært brutalt i barns øyne. Problemet i dag er at vi mennesker setter oss selv utenfor naturen. Slik vi gjør når vi utrydder planter og dyr i et tempo kloden ikke har sett maken til på over 65 millioner år. Utryddelsen har katastrofale konsekvenser. Naturens evne til å gi oss mat, rein luft, reint vann og alt det andre vi trenger svekkes. En art som kan virke ubetydelig, ja kanskje til og med stygg, kan være helt avgjørende i et økosystem.

Derfor har FN nå vedtatt å opprette et eget naturpanel, ala klimapanelet som ble opprettet i 1988. Naturpanelet skal gi oss mer kunnskap om verdien av naturen, hvilke trusler vi utsetter den for og hva vi kan gjøre for å redde den. Mennesket er en del av naturen, selv om vi ofte ikke oppfører oss slik.

Kanskje ville flere timer ved fuglebrettet gitt oss kunnskap vi trenger om små og store sammenhenger i naturen. I alle fall gir det oss mange store gleder over små hendelser. Naturglede som jeg tror er helt avgjørende om vi skal få mobilisert fler til forsvar for vår fantastiske natur. Ha en god vår!

Påska, ski og klima

Påska i fjor hadde det dårligste skiføret i manns minne. Snøen smeltet i rekordfart, og hver dag titta nye flomstore bekker fram og gjorde gårsdagens skiløype ubrukelig. Nye omveier måtte tas. Påskas skiturer ble en kamp mot vannet og barflekkene. Ikke en dag kunne vi gå den samme løypa, i alle fall ikke tørrskodd eller uten røsslyng under skiene.

Klimaendringene har neppe skylda for fjorårets dårlige påskeføre i fjellet. Grunnen var nok heller rekordsein påske. Allerede søndag etter påskemorgen kom 1. mai.

Da vi dro ned fra fjellet så vi fram til årets påske, på samme måte som alle andre som bruker høytiden på å dra etter snøen og de siste milene på ski. I 2012 skulle det gode påskeføret komme tilbake! Den er jo såpass tidlig i år at forholdene skulle ligge til rette for det. Trodde jeg.

Men ved inngangen til april burde skiføret vært topp, også i lavereliggende deler av landet. Men Skiforeningen i Oslo meldte om førefall i store deler av Nordmarka allerede for flere uker siden. Selv opplevde jeg det andre uka i mars. Tung, våt og sugende snø, og det var et ork å stake seg ned bakkene.

For noen uker siden våknet jeg til nyheten om et større jordras på Støren, rett sør for Trondheim. Før jeg la meg kvelden før, hadde kveldsnytt en reportasje om ras i Stjørdal, litt lenger nord. Etter en sykkeltur på vei til jobb, gjennom våryre Oslogater, leste jeg om varmerekord på Blindern, hele 16 grader 12. mars. Videre leste jeg om innspillingen av TV-programmet Energikampen i Vågå, som måtte avlyses fordi snøinstallasjonene de brukte i programmet smelta. Seinere på dagen tikket det inn ei nyhetsmelding på mobilen om et jordras ved Malvik skole, rett nord for Trondheim.

Vi kan ikke slå fast at det er klimaendringene som er skyld i den tidlige våren, det dårlige skiføret og jordrasene. Men vi kan ikke utelukke det heller. Det vi veit, er at dette kommer til å prege framtida langt mer enn vi ønsker. Dette er langtidsvarslet. Om de konkrete hendelsene skyldes klimaendringer spiller liten rolle, så lenge det er denne typen vær og hendelser forskerne sier vi får mer av.

Med mindre vi gjør noe. Og det kjapt. Vi får ikke utsatt klimaendringene. Så lenge utslippene vokser, vil de gå raskere og bli mer dramatiske. Klimaendringene tar ikke en pause mens vi venter på regjeringens klimamelding.

Bekymringen for klimatrusselen er nede i en bølgedal, forteller meningsmålinger. Flertallet er alvorlig bekymra, men de er færre enn tidligere. Årsakene kan være mange. Jeg tror at den viktigste grunnen er mangelen på handling samtidig med at våre ledere sier det er den største utfordringen vi står foran. Jeg skjønner godt forvirringen når statsministeren stadig legger ansiktet i alvorlige folder, snakker om de dramatiske klimaendringene, men så jubler for nye oljefunn, bygger ut motorveiene og dropper rensing av gasskraftverk. Det alene er grunn god nok til at regjeringen må legge fram tiltak og virkemidler som kutter utslippene her hjemme i Norge.

Når det gjelder påskeføret håper jeg at april kan by på gode skiopplevelser i fjellet, men frykter at fjorårets skiføre gjentar seg, bare en måned tidligere.

(PS: I skrivende stund er det minus 13 og masse snø og ypperlig skiføre her jeg er. Puh, påskeføret berga, i allefall for i år!)

Lars Haltbrekkens Blogg

Følges av 15 medlemmer.
Origo Lars Haltbrekkens Blogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse